HØRINGSUTTALELSE FRA STEINKJER NÆRINGSSELSKAP AS,
STEINKJER 2025
Steinkjer Næringsselskap AS har behandlet Steinkjer 2025, Kunnskapsgrunnlaget og foreløpige anbefalinger av 17.6.2022.
SNS oversender med dette høringsuttalelse vedtatt i styremøte den 12.8.2022.
HØRINGSUTTALELSE STEINKJER 2025
KUNNSKAPSGRUNNLAG OG FORELØPIGE ANBEFALINGER 17.06.22
Steinkjer Næringsselskap AS (SNS) deler kunnskapsgrunnlagets vurderinger av at Steinkjer kommune har utfordringer knyttet til å balansere forventede inntekter og tjenesteproduksjon nå og i årene fremover. Dette medfører at kommunen må tilpasse aktiviteten til de reelle økonomiske rammer.
Utfordringen er å tilpasse driften på en slik måte at man både «bremser» og «gir gass», men at man samlet sett evner å ivareta viktige målsetninger som:
I. At det sikres en god og bærekraftig tjenesteproduksjon (primærtjenester som helse og oppvekst)
II. At hele kommunen fremstår som attraktiv for både bosetting og næringsutvikling
III. At Steinkjer kommune er en attraktiv arbeidsgiver
IV. At man evner å stoppe nedgangen i innbyggere og etter hvert øker antall innbyggere
V. Utarbeide en Vekststrategi, med tydelig mål for bærekraftig vekst i eksisterende næringsliv, og etablering av ny produksjon og nye verdikjeder som gir økning av arbeidsplasser i privat sektor
Helhetlig tilnærming til næringsarbeid
For mange av de foreløpige anbefalingene handler om struktur på tjenesteproduksjonen (oppvekst og helse), uten at de negative konsekvensene av slike strukturtiltak er vurdert og vektlagt.
Slike strukturtiltak vil naturlig nok også medføre konsekvenser for eksisterende næringsliv og muligheten for å utvikle nytt næringsliv i årene fremover.
Dersom man f.eks. legger ned skolen i en del av kommunen, oppfattes dette som et tydelig signal om at «dette lokalsamfunnet satses det ikke på» og næringslivet i slike lokalsamfunn vil redusere sin konkurransekraft over tid.
Dette gjelder alle lokalsamfunn, men eksempelet fra Follafoss kan på mange måte illustrere dette. 4 bedrifter langs utløpet av Follaelva produserte tjenester og varer i 2021 for ca. 1 milliard kroner. 184 medarbeidere bidrog til at selskapene og medarbeiderne betalte inn 71,2 millioner kroner til kommune og stat, i form av skatter og avgifter. De samme bedriftene har konkretisert et behov for å rekruttere om lag 40 – 45 nye medarbeidere de kommende årene. Dersom f.eks. grunnskolen i Follafoss skulle
bli nedlagt, vil dette medføre at bedriftene vil få vesentlige problemer med å rekruttere nye medarbeidere, og ikke minst å få medarbeiderne til å bosette seg i lokalsamfunnet.
Stod er et annet eksempel hvor næringslivet har en verdiskaping på 300 millioner, og der næringslivet også er avhengig av lokalsamfunn og kommunal infrastruktur for å rekruttere medarbeidere.
SNS mener det er av stor betydning at man vurderer effektene av strukturtiltakene grundig, før de vedtas og iverksettes. Dette både for bosetting og næringslivet. Kunnskapsgrunnlaget har vurdert kun de kortsiktige økonomiske effektene av strukturtiltakene, ikke de mer grunnleggende samfunnsmessige effektene av strukturtiltakene.
Bedriftene utenfor sentrum er meget tydelig overfor SNS i sitt budskap om at kommunen må sikre grunnlaget for de mange lokalsamfunn og bygder som utgjør en viktig del av Steinkjer kommune. Dette tilsier at også disse delene av kommunen må ha tilgang til offentlige tjenester som barnehage og grunnskole. Uten slike tilbud i lokalsamfunnet reduseres næringslivets grunnlag for å opprettholde og videreutvikle sin aktivitet. Flere bedrifter har virksomhet og produksjon som medfører et behov for at medarbeiderne bor i nærheten av bedriften, og da er man avhengig av at lokalsamfunnet har viktige tjenester som barnehage og skole.
Mange bedrifter bruker betydelige ressurser på å støtte opp frivilligheten i det lokalsamfunnet man er etablert i. Dette gjøres fordi bedriftene er opptatt av å være en del av livskraftige lokalsamfunn.
Steinkjer kommune må vurdere struktur både innenfor helse og oppvekst med et mye bredere perspektiv og faktagrunnlag enn bare økonomi. Sentrale forhold som må inngå er:
➢ Effekten for bolysten i lokalsamfunnet
➢ Effekten for næringslivets evne til å rekruttere medarbeidere og videreutvikle sin virksomhet
➢ Konsekvenser for frivilligheten
➢ Lokalsamfunnets attraktivitet
Forvaltning (markedsføring og markedskontakt ang. nærings- og industriareal)
Kommunestyret vedtok i desember 2019 følgende bestilling til administrasjonen: «Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram en egen sak med utredning av hvordan forvaltning, markedsføring og salg av kommunens næringsareal kan organiseres gjennom et eget selskap, eventuelt i tilknytning til Steinkjer Næringsselskap AS».
Pr. dato er Næringsselskapet ikke kjent med at en sak er fremmet til politisk behandling. Næringsselskapet har gjentatte ganger påpekt viktigheten av å utrede og konkludere på dette. Næringsselskapet er av den klare oppfatning at det er åpenbare fordeler med å flytte markedsføring og markedskontakten ovenfor næringslivet ut av kommunens planavdeling. Å legge oppgaven til Steinkjer Næringsselskap vil øke sjansen for å lykkes med nye utbygginger og etableringer. En slik løsning vil for næringslivet bety «en dør inn til Steinkjer kommune».
Konsekvensene av manglende arealplan
En alvorlig svakhet med kommunens planverk i dag er at man ved utgangen av tredje år i gjeldende kommunestyreperiode ikke har en oppdatert arealplan. Kommuneplanens arealdel skal med bakgrunn i vedtatt arealstrategi identifisere, vurdere og vedta en plan for arealbruken i kommunen. Uten en oppdatert arealplan er det vesentlig mer krevende, for ikke å si vanskelig, å starte opp arbeidet med å regulere nærings- og industriareal og tomteareal for boliger.
Denne situasjonen oppleves av næringslivet og næringsselskapet som meget krevende, og det anbefales på det sterkeste at Steinkjer kommune prioriterer arbeidet med å regulere nærings- og industriareal og tomteareal for boliger.
Organisering og innhold i tjenestene fra Steinkjer Kommune til næringslivet
Kunnskapsgrunnlaget foreslår en utredning av fremtidig organisering av næringsarbeidet. Faglig begrunnelse for strukturendring er å organisere oppgavene for best mulig ramme rundt styring, strategi, og oppgaveløsning. Kunnskapsgrunnlaget gir ingen analyse /ny kunnskap som tilsier behov for endring av organisering og utredning av dagens modell. Vi finner ingen informasjon fra dagens kunder som er næringsliv, innovasjonsmiljøer, FoU- og kunnskapsmiljøer og Nord Universitet om behov for større endringer av innhold og oppgaver i næringsarbeidet i Steinkjer Kommune. Vi finner heller ingen referanser og erfaringer fra kommuner som har lyktes bedre enn Steinkjer i næringsarbeidet. Dagens organisering er ikke skissert som en mulig fremtidig modell i dokumentet.
Før en beslutter å vurdere endring av organisering av næringsarbeidet i Steinkjer kommune forventer Steinkjer Næringsselskap:
1.0 Tett dialog med næringslivet
• Innspill fra næringslivet i dialogmøte 24.08 der næringslivet utfordres til å gi innspill til hva bedrifter, innovasjonsaktører og virkemiddelaktører kan bidra med for å øke antall arbeidsplasser i privat sektor i Steinkjer kommune.
• En grundig diskusjon omkring; Hvordan sikre “en god forankring i næringslivet”, og bygge en best mulig modell for dialog og samskaping?
o Gjennom dagens modell med aksjeselskap med næringslivet i styringen av arbeidet
o Gjennom en strukturell endring med flytting av arbeidet inn som enhet i kommuneadministrasjonen med politisk og administrativ styring av næringsarbeidet
2.0 Vurdering av konsekvensene av en offensiv vekststrategi
• En offensiv satsing og økt trykk på næringsutvikling krever ressurser, fokus og dedikert arbeid av kommune/ SNS, innovasjons- og virkemiddelaktører over tid for å oppnå resultat.
• I kunnskapsgrunnlaget pekes det på “behovet for å styrke næringsarbeidet gjennom økt fokus, gjennom dialog med eksisterende og potensielt nye virksomheter og ikke minst å sørge for at kommunen har et økt omfang av attraktive næringsarealer, både i bynære områder og i kommunedelene» – dette krever tett dialog med næringslivet og virkemiddelapparatet.
• Behovet for å styrke Steinkjer Næringsselskap sine tjenester til næringslivet.
(SNS tilbyr “en dør inn” til innovasjonssystemet, offentlige finansieringsordninger, privat kapital, tilgang til skreddersydd kompetanse fra FoU- og kompetansemiljøene og akademia, tilgang og kobling til andre bedrifter i bedriftsnettverk og klynger. Næringslivet er kunder. Kundene i SNS er eksisterende bedrifter, bedrifter som søker sted å lokalisere seg og grundere. SNS tilbyr i dag førstelinjetjenesten og mellomromskompetanse, og er en lavterskel gratis tilbud til alle finansiert av SK. Gjennom styret “eier” næringslivet strategier og sammen med kommune som eier medvirker og “samskaper” kommunens næringsarbeid.)
3.0 Ekstern evaluering
• Dersom det besluttes å vurdere endring av organisering mener Steinkjer næringsselskap at utredning gjennomføres av en ekstern part (altså ikke SK eller SNS), for å sikre at både SK, SNS, Næringslivet og samarbeidspartnere får komme med sine tilbakemeldinger og innspill
• Gjennomgang av Steinkjer kommune sine tilbakemeldinger til SNS formidlet gjennom generalforsamlinger og eiermøter.
Kuratorstilling
Timing for etablering og finansiering ved bruk av NTE -midler til kuratorstilling må ses i sammenheng med andre prioriteringer. Begrepet kurator må også vurderes.
Innspill til «Organisering av næringsarbeidet i Steinkjer Kommune»
Styret i Steinkjer Næringsselskap har vedtatt følgende i styremøte 12.08.22:
• Styret i SNS er imot en flytting av SNS til Steinkjer kommune. En offensiv vekststrategi som skal gi vekst i private arbeidsplasser krever handlingsrom og tett kobling mot næringslivet. En organisering utenfor kommunen gir SNS fleksibilitet til oppgaveløsning, handlingsrom for økt fokus og dedikert jobbing med næringsutviklingsoppgaver. Vi ser ikke at kommunal enhet gir bedre ramme/ handlingsrom til dedikert jobbing.
• Når vekststrategien er vedtatt har man en oversikt over omfanget i næringsutviklingsarbeidet. Da har man en analyse av nåsituasjonen og en strategi som definerer ambisjonene til styret og eier. Først når dette er på plass mener vi det er riktig å se på behov for eventuell endring av eierskapet av selskapet.
• Når ambisjonsnivået og vekststrategien foreligger, er styret i SNS motivert til å utvikle og utvide selskapet, og i størst mulig grad bidra til å øke antall private arbeidsplasser i nye og eksisterende bedrifter i Steinkjer og på Innherred.
Kommentar til prosess, utvikling av kunnskapsgrunnlag og høring
Det er gjennomført omfattende dialog med kommunedelene/ bygdene der skole helse og næring var tema, og der aktørene ga innspill. Ledere i kommunen har også vært involvert med fagkunnskap til dokumentet.
Når det gjelder involvering og fagkunnskapen på næring har SNS erfart følgende:
o Det har ikke vært dialog med styre og administrasjon med innspill til kunnskapsgrunnlaget og forslaget om vurdering av organisatorisk endring av SNS.
o Det ble gjennomført eiermøte med Steinkjer Kommune v/ Ordfører og Kommunedirektør 30.05.22. Organisatorisk endring med flytting til kommunal enhet var ikke tema.
o Nytt styre ble valgt i generalforsamlingen 26.06.22. Det ble ikke orientert om forslaget om en evt utredning av om organisering.
o Dialog med SNS (styre og administrasjon) kunne gitt faglige innspill til dokumentet med spisskompetansen som styre og ansatte besitter.
o Det er ikke gjennomført dialog med Steinkjer Næringsforum (styre og administrasjon) for å innhente kunnskap eller faglige innspill fra næringslivet til kunnskapsgrunnlaget.
o Høringsutkastet ble sendt ut og distribuert 30.06 med høringsfrist 15.08. Det betyr at høringen er gjennomført i ferien.
o Slik SNS forstår det har heller ikke vekststrategi næring og administrasjonens foreløpige anbefalinger om næring vært vurdert politisk.
